Never come down off your chariot to fight those who are throwing tomatoes. ~ Rev Run.
Jeg hadde aldri tenkt Ä leve av blogg og mote. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ha 40 000 lesere daglig, starte butikk, bli journalist mÞte fine mennesker som James Goldstein og Karl Lagerfeld, eller oppleve ting som Ä havne pÄ Harrods coveret. Men sÄnn ble det nÄ, og glad og takknemlig er jeg for alt. Det er ikke store greiene, det vet jeg, men Ä ha blogg fÞrer med seg mye bra, og jeg ELSKER alle leserne mine! Dere er best, og det har dere bevist gang pÄ gang! Jeg har valgt Ä ikke uttale meg om vondt fÞr nÄ, siden Ä skrive om mote pÄ nett, det er noe jeg faktisk velger selv.

Jeg prÞver ellers leve som vanlig med min faste og fantastiske omgangskrets, men noen ganger fÄr jeg dra fra byen og gjÞre spennende ting som kan gi et inntrykk av suksess antar jeg. Noe jeg har lÊrt noen mennesker vil gjÞre mye for ta del i. Privat er jeg superkjedelig og vil bare gjÞre min greie med mine venner, sÄ lar vi alle andre gjÞre sin greie. Men fine lille Bergen er nettopp det, lite!
Jeg vil ikke bli ropt etter i kĂžer her og der, eller stalket hjem i tide og utide. Jeg vil ikke sitte i leiligheten Ă„ gjemme meg fordi noen har vĂŠrt pĂ„ dĂžren min hele kvelden. Jeg vil ikke bli peilet ut som et mĂ„l pĂ„ byen og bli kalt “prosjekt Ulrikke”, og jeg vil ikke at folk skal prĂžve dobbeltspille mine venner. Jeg tror virkelig ikke at jeg er noe, jeg bare gjĂžr en jobb som alle andre. Jeg kan ikke be om unnskyldning for at jeg vil gĂ„ ut som de andre studentvennene mine, for at jeg gĂ„r over torgallmeningen, eller at ogsĂ„ jeg mĂ„ gĂ„ pĂ„ Kiwi for Ă„ handle maten min.

Det er klisje Ă„ si det, men etter 5 Ă„r som blogger mĂ„ jeg bare fĂ„ det ut. Jeg blir sĂ„ sliten av den jĂŠvla janteloven og Ă„ fĂ„ kommentarer gjennomsyret sjalusi og hat slengt etter meg nĂ„r jeg gjĂžr noe random som Ă„ kjĂžpe burger med en venn, er pĂ„ vei til en fest, eller sitter ute pĂ„ Feliz. Scenario fra gĂ„rsdagen: Vi stĂ„r pĂ„ McDonalds og en random kompisgjeng begynner rope ut “Ulrikke Lund er her, og hun tror hun er noe, sĂ„ jĂŠvla dum!”. Hvordan takler man sĂ„nne ting? Jo, man gĂ„r. Man gĂ„r fra alle mulige steder. Hele tiden. Fordi man kan ikke si noe tilbake, Ă„ stĂ„ Ă„ krangle her og der faller ikke i min natur, det er jeg for sjenert til. Men, det er klart det stikker litt i hjertet. Jeg Ăžnsker det beste for andre, og synes det er vanskelig Ă„ akseptere at fremmede Ăžnsker se deg mislykkes, og tar deg pĂ„ ALT.

Vi mennesker er flinke pĂ„ ignorere det som stĂ„r rett foran Ăžynene vĂ„re. For hvor mye er det ikke vi lever med, som vi kanskje egentlig ikke vil se? Fra nĂ„ av kommer jeg til Ă„ vĂŠre mer forsiktig, og holde meg til mine, men jeg synes det er kjedelig at det er nĂždvendig. Det er vanskelig Ă„ alltid mĂ„tte se nye mennesker med et kritisk blikk. Vennskap er noe av det helligste i verden, og det er noe som heter «don’t mess with someone else’s feelings, because you’re unsure of youre own.”
Let no man pull you low enough to hate him.~ Rev Run (quoting MLK).

Om jeg er blitt kjendis pĂ„ grunn av alt dette er jeg i sĂ„ fall en Ă-kjendis, sĂ„ jeg synes synd pĂ„ de som faktisk er KJENTE i Norge, som Tone Damli, Petter Northug og Lars Vaular. All kreds til de! NĂ„r de fĂ„r pes for den minste ting i media, kan jeg ikke tenke meg hvordan det er nĂ„r de prĂžver gĂ„ ut dĂžrstokken. Jeg vet det er mange som nesten er redd for nye mennesker, ikke vil gĂ„ ut sminkelĂžs,, og aldri kan gĂ„ ut og ha det gĂžy etter klokken tolv. Man kan nesten bli litt paranoid. NĂ„ er det sĂ„nn at jeg takker vennlig nei til alle tv-tilbud, og nesten hĂ„per at jeg ikke fĂ„r flere lesere. Det siste jeg vil er Ă„ fĂ„ enda mer hat, eller forlate skuta.
I NYC derimot kan du feste med Jay Z og John Mayer, og alle lar de vĂŠre! Grunnen til at det er verdens kuleste by er at alle backer hverandre opp, tar deg inn i varmen og hjelper deg opp og frem! Det ironiske med det er at vi nordmenn, vi ELSKER jo NYC! Men her hjemme mĂ„ alle dra forran gardina og gjemme seg. Norge er sĂ„… vanskelig for drĂžmmere. Hva er det med Norge egentlig?! Jeg tror jeg snakker for mange kreative sjeler der ute, nĂ„r jeg sier at fĂžlelsen av Ă„ ikke fĂžle seg hjemme i sitt eget samfunn er stor. For min del gĂ„r det bra, men det er bare litt kjipt i Ăžyeblikket man stĂ„r ute i verden og fremmede gĂ„r til verbalt angrep. NĂ„ skal jeg vĂŠre litt naiv, men kan ikke alle bare la hverandre vĂŠre a?
Â
Pga. trusler mÄtte innlegget endres pÄ, but you get the point. Karma is a bitch
