“Bøffelku er et bra ord”. Byen. Bergen. Bakgrunnsstøy. Jeg sitter å tviholder en av kompisene mine i hånden mens jeg smiler og prøver ha en samtale med en annen, mens jeg til stadig veksler blikk med mine nærmeste venner, som jeg er tre år gammel og trenger påpass for de som prøver snakke med meg. Kjoler, champagne, dresser, mistenksomme øyne, et overveldende behov for frihet fra å være på vakt som en pokkers elg midt i jaktsesong.
De siste ukene har bare vært et sammensorium av drama ute i kantene. Mennesker som bruker andres behov for å bli inkludert til å ekskludere. Mennesker som utgir seg for å være noe de ikke er. Mennesker som virker så awesome at du kanskje slipper de inn i døråpningen. De som fremhever seg selv på vegne av andre. De som prøver så hardt å venne oss mot hverandre. De snilleste som har spillt seg så langt inn at bare et par stykker igjen vet hvem de egentlig er. Alt ser så bra ut, til du kommer akkurat nærme nok. Det er så rart å vite at det finnes mennesker som ikke unner andre noe godt, og bruker mine venner for å nå til meg. Hvorfor gjør de ikke noe kult i stedet? Jeg tenker, er ikke livet er vanskelig nok fra før av, om man ikke må drive å sortere dårlige frø hele tiden?
Han sier -Du virker så trist når du klemmer meg sånn. Jeg innser at jeg er blitt som et redd lite barn, og det er på tide å ta et steg tilbake. Eller ti. Eller løpefart.
Menneskeheten, livet, verden
Folk som fremhever seg selv på vegne av andre er det mest slitsomme som fins.
heisann
Så jeg leste bloggen din fra i fjord vår og det har litt av alt – noe som jeg liker. Det som er tingen er at jeg har nettopp vært i New York og skjønner nå hvorfor du liker byen så godt. Bergen er alltid stedet der en føler seg hjemme(er bergenser selv, men bor nå for øyeblikket i Danmark pga studier). Jeg ser hvordan de byene er noen av dine favoritter. Det er en viss følelse over de byene som bare gjør det. Så selv om du flytter til Oslo til høsten vil nok Bergen alltid være din hjemby. Det er sånn for meg, så av og til hører det sagnet som “Borte bra, men Bergen e’ best” til her.
Bare sier du er en inspirasjon for andre og du skal bare stå på!
Hilsen
Amanda
Jeg liker når du en gang i blant kommer med slike innlegg! Fordi selv om du ikke kommer med konkrete eksempler så skjønner alle hva du mener og kan kjenne seg igjen i det du skriver
det var fint
<3
Du skriver så gripende, Ulrikke!
Sterk tittel og enda sterkere innlegg.
Jeg følger litt med på deg fra tid til annen og syns bare du blir bedre og bedre egentlig:)
oi!! bra skrevet!
Stå på !
Det er den store missunnelsen som regjerer. Bitterhet over ikke å få til ting selv, og den konstante følelsen av å ville være noen andre står og banker på døren hele tiden. De ser ikke hvor mye enkelte jobber for å være der de er idag, de unner det ikke, de vil bare ha det selv.. servert rett i hendene. Jeg blir fysisk dårlig og så irritert av slike mennesker at det spiser meg faktisk litt opp på innsiden. Skuffelse, frustrasjon og irritasjon av å ha sånne mennesker i livet kan være enorm. Hvorfor la de være der og stjele av humøret og følelsene dine? Lev livet ditt Ulrikke, glem de du må overbevise om at du fortjener å være der du er, du har oppnått så mye fantastisk, og det har du virkelig jobbet for. Jeg forstår ikke tankegangen til de som ikke kan unne andre noe, har de det faktisk bedre med å være sånn? I såfall så er det så langt utenfor min forståelse at jeg for min del er bare fristet til å la det ligget og la de seile sin egen sjø! Digger deg herlige jente, og unner deg alt du har hatt og har i vente!!!
du er så flink til å sette ord!
Du er så flink til å sette ord på tankene dine.
Stå på!
du skriver så ærlig og fint!
Så utrolig bra skrevet. Jeg skjønner ikke hvorfor noen folk ikke unner andre suksess eller vil dem bare vondt hele tiden..
Sender gode tanker!
Du skriver så bra og du skriver så ekte. Disse innleggene er grunnen til at jeg elsker bloggen din, som gjør at den fantastsiske motesansen din blir noe mer en bare mote. Du blir ekte, et menneske en kan kjenne seg igjen selv om du lever et liv som er så fjernt fra mitt alene-mamma-student-hundeier-prøver å presse inn trening-livet mitt.
Tusen tusen takk for at du er akkurat den du er <3
du, jeg kom på en litt crazy greie; kan ikke du lage noen inspirasjons antrekk for oss ungdom? eller.. oss ungdom blir kanskje feil å si, men oss som stort sett handler på h&m, bikbok, gina, og så videre. det hadde vært suuuuuupert!
Det kunne ikke ha blitt sagt bedre. Du er beundringsverdig og modig.
Stå på!
utrolig vakkert skrevet, ulrikke. og så utrolig sant, desverre.
“hvem er alle disse menneskene?”
Digger det nye designet ditt!
) Fast leser – fortsett slik!
Veldig bra skrevet, og samtidig veldig trist og skummelt. Og alt på en gang.
- Amalie
Herregud Ulrikke! Du beskriver nøyaktig tankene mine for øyeblikket! Tusen takk for at du deler <3
Dette var et sterkt innlegg,som gjorde inntrykk.Det er så stort press på å være pen og se bra ut nå at folk nesten glemmer at den virkelige skjønnheten kommer fra hjertet.Jeg syntes også dette er veldig synn.Men blogging,modeller,reality serier,reklame osv gjor ikke dette noe bedre.Gjennom disse mediene ser jenter i alle aldre at utseende blir mer og mer viktig.Når man blogger og klær,mote og skjønnhet påvirker man altså mange på forskjelige måter,ikke bare positivt.Men for all del,du er en skjønn jente:)
Vit at du virker som en fantastisk person, Ulrikke! Ikke bare har du sansen for mote, men er også et ærlig menneske som skriver mye fint som kan være veldig rørende
Takk:-)
Sanne ord det du sier der. Lønner seg å være snill.
Sangen Forgive Them Father av Lauryn Hill hjelper meg alltid i sånne situasjoner
Du skriver så fint, Ulrikke!!
Utrolig fint skrevet, og so true!!! Liker når bloggere inni mellom kommer med innlegg som dette
Det er kjekt med hyggelig mennesker!