Jeg er en snodig jente for tiden. I vår så jeg lite eller ingen mening med livet som den ultimate sannhet, pga hemmeligheter, brutale realiteter, generell skuffelse over menneskeheten og en for stor dose fortid slengt i fjeset. I dont like to talk about my shit, I want to be happy! Breakdown. Legene anbefalte antidepressiva og intens psykologi som eneste utvei. Lame av de, siden jeg egentlig er verdens lykkeligste person. I ettertid ser jeg ikke de ikke helt så den. Min filosofi er egentlig at tid ordner 99% av ting, og resten må du greie leve med. Tid fremfor pil-popping. Om du fikser nok kule ting inn i livet ditt, til å gjøre opp for det som er ukult, så burde du få stablet sammen et ganske bra liv. Jeg tok de hardeste valgene jeg har måtte ta noengang, og mange mennesker ble kuttet ut. Man må redde seg selv før man kan være god støtte for andre. Sant?
I løpet av halvåret har ting forandret seg og alt er snudd på hodet. Ting er magisk igjen! Menneskene er kule, fremtiden er bananas og McDonalds på torgallmeningen har begynt å tilby gratis ansiktsmaling på lørdager.
Jeg flyr fra det ene til det andre og er så spent på vår og Oslo. Savner mitt Bergen før det har skjedd. Vil reise verden rundt. Vil ha et hjem. Jeg tar meg selv dagdrømme om ting jeg alltid har ledd av tidligere. Jeg er født med en indre trang om at jeg alltid må gjøre noe, bevege meg videre, lære mer, vokse som person, møte nye mennesker. Sikkert pga mangelen på inntrykk som kid. Men noen ganger kan man tenke, when does it all stop? Man kan virkelig være for trippende for sitt eget beste. En gang hadde jeg en sommerfling, og det er flaut å innrømme det haha, men han var overbevist om at jeg skulle gå lei om han ville spille playstation en dag eller gjøre noe som ikke involverte klatring, bading eller hang outs i telefonbokser. Mottoet DAGER ER TIL FOR Å FYLLES SOM SPENNENDE SEKUNDER PÅ EN BANKKONTO ble et litt for intenst den sesongen.
Har heldigvis blitt roligere etter det. Alt kan snus, også ditt eget hode. Men når det kommer magiske ting på veien man burde være glad for, blir man også automatisk redd for konsekvensene. Kan jeg gjøre det her? Hvor rolig er det ok å bli? Hva med fire måneder frem i tid, ett år, to år? Å undervurdere seg selv, på vegne av andre, tror jeg mange gjør når det virkelig kan bety noe. Trøster meg med at jeg “kun” er 22 blitt, men svarene får jeg nok likevel aldri, kjenner jeg livet rett. Det er kanskje det som er sjarmen med alt, alle mysteriene. For tiden går jeg rundt med en fin følelse av forutbestemthet, men hva gjør det med mysteriene?
Om bare hjem kom med vinger. Om bare mennesker kom med garanti. Om bare små piker kunne bli voksne<3
(Bilde for smykkermerket Efva Attling)
Du er FIN! Og man kan lett leve med et par klumper i magen. Men hvis de blir for plagsomme, så ta deg en lite pause sant?
WOW! Du imponerer Ulrikke. Dette var dypt, ekte og inspirerede. Nå vet jeg hva jeg kommer til å drømme om i natt. Tusen takk
)
Ærlig og fint innlegg, Ulrikke. Er noken av dei tinga eg kjenne meg igjen i og er midt oppi akkurat no
Huff, I knoow… Uansett om det virker vanskelig må man nesten bare leve der man er og ikke forvente at det plutselig skal skje helt utrolige ting. Du har jo i alle fall fått opparbeid litt av en karriere, så du er jo langt foran meg f.eks… (Veldig fint bilde forresten)
- L
Hei, du er sterk som tørr å skrive om dette, det beundrerer jeg deg! Der er du sterkere enn meg, og jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg lurer likevel på om det kanskje kunne vært en ide å snakke med en psykolog? Jeg vet av erfaring at vanskelige følelser fra barndommen kan være vanskelig å bearbeide, og at en profesjonell kan hjelpe deg med å sortere og få orden i tankene dine. Har du hørt om bipolar sykdom? Det kan være verdt å lese om. Lykke til!
Takk for fine ord
Du skriver så fint, Ulrikke! Hjem burde virkelig komme med vinger..
For et fantastisk inspirerende innlegg, Ulrikke! Vel skrevet med et nydelig innhold!
Utrolig vakkert skrevet. Kjenner godt den foelelsen av aa alltid ville mer. Oppleve mer, laere mer, gjoere mer. Men jeg satser paa at en dag kommer jeg til aa finne ett sted der jeg foeler meg hjemme nok til aa roe meg ned, at jeg en dag kommer til aa finne noen som er… nok, hvis du skjoenner. Tror rastlosheten kommer av at vi enda ikke har funnet dette
Virkelig et fantastisk inspirerende innlegg!
Kjære Ulrikke.
Se dette:
http://www.youtube.com/watch?v=xnYQSCgPYagSe dette:
Og dette:
http://www.youtube.com/watch?v=8bOk3xITeYI
Kjøp boken som handler om indigo barn, og jeg tror du fort vil forstå hvorfor du tenker så mye som du gjør.
Det er virkelig ikke tvil en gang, du er det man kaller et indigo barn:) Det du kan betrygge deg på er hvertfall at du kommer til å oppnå masse så kreativ som du er! Lykke til 
Har ikke indigobarn egentlig en form for handicap? Slik jeg har forstått det, så er indigobarn barn vi som oftest aldri får kjennskap til fordi de blir født med alvorlige handicap. Merkelig, men det er altså utelukkende det jeg har lest om emnet.
Ingen tvil om at Ulrikke vil mye og har innsikt og et fint bilde på verden. For ikke snakke om kreativiteten og pågangsmotet. Men jeg ville ikke gått så langt å kalle henne indigobarn, for hvis du leser om hva fargen indigo står for i chakra-læren, så vet du har det bare er et fåttall i verden som har nærmet seg denne fargen. Moder Theresa er kanskje en av dem. Den høyeste form for visdom (i flere kulturer) er uselvisk, umateriell og har et verdenssyn utelukkende fyldt av kjærlighet. Motgang, vonde ord og hat er ikke ord som berører disse personene og de overser det heller ikke. De går nemlig inn i en tilgivelsesmodus hvor de utelukkende føler en massiv kjærlighet ovenfor mennesket som voldet ondt fordi de vet at det er vedkommende som lider, ikke dem selv. De er opptatt av å gi av seg selv til alle mennesker, det er det som gir dem størst kjærlighet. De deffinierer ikke seg selv utifra utseende eller mote (selvom det absolutt ikke er noe i veien med det Ulrikke!), materielle ting eller familie/venner. De er de ultimate opphøyede personer, mennesker man vil være UTROLIG heldig å få møte for det finnes så få av dem i denne verden. Du vil merke deres energi ved å føle en umåtelig fred og en fullstendig ubetinget kjærlighet.
Til Ulrikke: Jeg syns du er flott jeg, så ikke ta dette som kritikk ovenfor deg. Jeg ville bare irrettesette litt her
Fin tekst, fine bilder og fine tanker! “Up” er er fantastisk film, håper alle har sett den!
Virkelig bra skrevet, siter og tenker at et var jeg som kunne ha skrevet dette. Er et sted i livet jeg heller ikke helt fårstår der ting går opp den enne dagen og rett ned igjen i kjeleren den neste. Virkelig frustrenede.. men det er bare og ta en dag om åpne øynene og se hva neste dag venter. Vennen våres i den alderen vi er i nå kommer og går. De du gjærne trodde var din hjerte rot var ikke annet et spindelvev, mens de vennen som var best gjemt var de små diamntene som redder dagen.
Fra det intryket du har skapt deg fra min side virker du som en herlig jente/ung damme som har bein i nese men vet ikke helt hvor du skal plasere de når det kommer til deg selv eller venner og fam, men det er naturlig vi er ung vi skal vangle før vi finner vår sti og når vi endelig gjør det er du glad får at du har gått gjennon alle de prøvelsene du gjort for og komme ditt du er komt i dag. Så fårsett med det du gjør, du er dyktig i det og lev livet og skjenn på hva du menner om ting ikke hva andre menner. Varme tanker og lykke til med og finne din sti. R
Elsker når du klinker til med denne typen innlegg en gang i blant! En av de mange grunnene til at du er min favorittblogger. Du har med alt og overrasker alltid!! Amazing, og du er kuuuul!
Liker det jeg leser! Godt at du er back on track. Du er bare 22(ingen alder!), og har et langt, herlig liv foran deg. Fyll det med det du liker. OG, det er bra å være litt annerledes:)
Det er så rart, for når du skriver sånn her blir jeg litt sånn “ja, det er jo akkuratt det jeg har prøvd å si i en evighet nå”. Det er veldig positivt ment :- ) Har du sett filmen til det nederste bildet? Den er så god. En skikkelig hjertevarmer. Og jeg skulle jammen meg ønske at mitt hus (leilighet, så usikker på hva de i de andre leilighetene hadde synset om drømmen min …) kunne fly med ballonger. Tenk å bare “idag flyr jeg til NYC på ubestemt tid, og tar sannelig med meg hjemmet og hele pakka”. Herregud, det hadde vert magisk! Men sånn ellers også: å bli flinkere til å ta litt sjanser, tørre å være, carpe diem, være fryktløse.. <3 Takk for fine ord forresten, du inspirerer som alltid
Du er fantastisk!
Favoritt-innlegg so far!! Og jeg er alltid her som reisevenninne:)
ELSKER når du skriver sånne innlegg:) du er en stor inspirasjon!!
Du er virkelig flott,Ulrikke
Herregud for et flott innlegg! Kjenner meg så igjen i det du skriver. Du er fantastisk, Ulrikke Lund.
ikke bare er du den beste bloggeren i norge (etter min mening) er dødspen, har perfekt kropp, perfekt liv og perfekt garderobe, men du skriver utrolig bra! det viser at du ikke er som en annen rosablogger=)
Veldig bra skrevet!!
Og en dag vil du ønske at du aldri ble voksen… Den dagen kommer også..
Og da…. er det bare å bli barn igjen..
Du er nydelig både på innsiden og utsiden du! <3
Jeg er så utrolig enig med deg, Ulrikke! Tenk på deg selv, gjør hva du vil, lev i nuet og vær lykkelig. Det er greit å være egoistisk i perioder! Fortsett med all den positive energien du stråler <3 den smitter!
Det er nok veldig personlig at jeg spør, men er du bipolar? Anbefaler Stephen Fry sin dokumentar om bipolar lidelse som ligger på nrk sine nettsider.
så bra skrevet! du får liksom alltid frem noe bra og positivt uansett hva du skriver om
you go, girl!
Så fint skrevet Ulrikke. AKKURAT sånn som jeg liker.
Fine du.
Jeg er så glad i deg selv om jeg ikke kjenner deg <3
Herlig innlegg, personlig, ærlig, optimistisk og gjenkjenbart:) jeg liker at du ikke klarer å la være å gi vakre bilder og glam litt substans;) hehe
Hei, ville bare si at jeg er en fast leser, du inspirerer meg sykt!
Du er utrolig vakker og skriver nydelig!
stå på !
*Rørt*
Noen ganger er det som om jeg vet alt som kan skje. At hver situasjon har et visst antall utfall, og man vil alltid havne i et av disse utfallene. Jeg hater at jeg tenker på den måten, men det går i apatiske bølger.. og det tar bort gleden ved så og si alt.
Jeg elskerelskerelsker disse innleggene. Kanskje høyere enn outfit/hverdagsbloggingen din. Jeg har selv fått høre antidepressiva+psykologihjelp. Og vet du hvaaa…. Det var egentlig ikke verdt det. Joda jeg kom jeg jo gjennom det og videre og sånn, men altså… Jeg gravde meg ned i grøfta og nå sliter jeg med å komme opp fordi jeg gravde så langt ned. Jeg er liksom så stuck i fortiden. Jeg var også verdens lykkeligste person.
Misunner deg evnen til å se på livet på den måten du gjør. Takk for at du delte disse tankene. Jeg skal ta de med meg når jeg sliter! Takktakktakk!
Bra skrevet og vakkert bilde av deg.
Så fint skrivet. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen. Sliter selv. Fikk tårer i øynene av innlegget! Det rørte meg. Takk! PS! Elsker den filmen det bildet er fra. Gråt og lo meg i gjennom den. Og du er nydelig vakker! Inside and out.
Så utrolig fint innlegg:)
Skikkelig bra skrevet! Hva med å skrive en bok også?
Føler det på nesten samme måte- det er bare det at jeg er for “liten” til å leve ut mine drømmer ennå, jeg er for eventyrlysten, jeg er for rastløs for siste år på ungdomsskolen-jeg vil ut. Jeg vil begynne livet MITT, jeg vil kunne hoppe på et fly om jeg vil, jeg vil kunne dra til Australia på surfing om jeg føler for det- livet kommer til å bli magisk…. Jeg gleder meg <3
Så utrolig vakkert skrevet! Du får sagt det. Håper du finner ut av livet <3
utrolig bra skrevet. du er så flink til å sette ord på deg!
Ulrikke. Du er så dyp, og ikke vid (haha). Intern spøk blant mine egne venninner.
Men du er så bra. Jeg mangler ord.
Du er så kompleks, og samtidig vakker.
Du kommer aldri til å kjede en mann
Selv ikke når du trenger å ta livet rolig. Du er så finurlig i deg selv, at selv på ditt mest kjedeligste, kommer du til å amusere hvem som helst. De menneskene som har deg nærmest kan prise seg lykkelig. Jeg håper de vet å verdtsette ditt vennskap.
Misunnelsesverdig er det. Hvis du en dag kommer for å promotere mote i Tel Aviv, Israel, let me know.
Jeg har tidligere vært butikksjef på Frogner, og ellers jobbet mye med Ralph Lauren, Dondup, Theory og Patrizia Pepe.
Så jeg kan vise deg alt det kule i Tel Aviv! Og så kan vi spise is og se på de ortodokse jødene. De har sine egen rare mote på gang! haha.
Ha en fin dag, vakre, kule, dype, rare, Ulrikke.
Takk for at vi kan få lov å bli litt kjent med deg av det du legger ut.
Du skriver så bra! Jeg vet ikke hva du har opplevd, men det er kult å se hvor langt du er kommet… til å være kun 22 år har du kommet lenger enn de fleste på den alderen. Hvordan kom du dit du er i dag? og hvem er ditt forbilde?
Godt reflektert, så enig så enig;)
Du er så flink til å skrive! Inspirerende:)
Føler dette er skikkelig relevant, tenkte på det i går før jeg sovnet faktisk. Hvordan jeg er livredd for å ikke få opplevd alt det jeg ønsker i løpet av livet. Tanker om tid som renner ut og alle dagene som går forbi jeg ikke kommer til å huske.
I oktober møtte jeg en fantastisk mann som ønsket at vi bare kunne ligge å småsnakke, lese bøker, drikke te, og høre på vinyl hele tiden. Så innså han at jeg får mindre angst-sammenbrudd etter et par timer uten å ha gjort noe ‘fornuftig’. Men hva kan man gjøre?
WOW, Ulrikke !
Du är den finaste jag vet!
Jeg liker denne dype siden din som kommer frem i innlegg som dette.
Det er så inspirerende å lese når du skriver sånn som det her! Du er virkelig et forbilde for ALLE jenter der ute! Stå på Ulrikke, du ruler!
Så utrolig fint du skriver, Ulrikke. Det er godt å lese at livet har blitt bedre for deg enn det var før
For ett utrolig fint innlegg. Jeg kjenner meg så igjen når du skriver. Jeg er i en sånn ned fase akkurat nå, og dette innlegget inspirerte meg virkelig. Du er utrolig flink til å skrive miss Lund:)
Right there with ya!
Nå gav du meg frysninger, og ett par tårer på kinnet.
tusen takk ulrikke, dette trengte jeg..
<3 Du fortjener alle lykke!
Du kan virkelig skrive! Bra innlegg:-)
det er jo ikke et nederlag og gå til psykolog sånn legen anbefalte deg, det er bra for mentaliteten. Alle burde gå til psykolog for å klarne opp hodet og fortelle ting man ikke kan fortelle til noen andre.når man stresser rundt hele tiden over en lang periode, kan man bli utbrent og først da skjønner man at det er utrolig viktig og ta vare på seg selv og sin mentale helse. det er minst like viktig som å ta vare på sin fysiske helse.
Hei Ulrikke!
Først av alt vil jeg bare si; veldig bra skrevet!
Du er en reflektert ung kvinne som mange beundrer. Du fascinerer meg stadig. Bergen kommer til å savne deg også! Det er alltids plass til deg den dagen du retunerer, må vite. Om det er om 12, 24 eller 36 mnd til! Ha en fin dag videre i Køben. Vi følger med fra dine øyne
Klem
så utrolig nydelig bilde av deg, digger stilen din! du kler alt du har på deg!:)
Livet går opp og ned, lei for at du har tunge perioder, men du virker samtidig veldig sterk.
Fint innlegg. Eller hva man skal si. Det skal litt til å være så personlig på bloggen, så du er tøff/flink/flott som gjør det. Ingen er perfekte, right?
Du er så bra!
utrolig bra skrevet ulrikke!
Det finnes et samisk ordtak som lyder: Mu ruoktu lea mu vaimmu, ja dat johta mu mielde. Grovt oversatt “Mitt hjem er i mitt hjerte og det vandrer med meg.” Tenkte på det når jeg leste dette innlegget hos deg.
Dette var som å lese mitt eget hode for ett år siden. Og joda, du blir roligere – men du kommer aldri til å stå helt stille. Sånn er du bare ikke laget. Vesener som oss er født med en slags innebygd uro, også er det opp til en selv å velge om den skal bli. Lykke til. Med kjærlighet i hjertet finner du veien din, det lover jeg deg. /k
Du er ikke litt manisk da? Ikke misforstå, jeg digger deg! Du virker helt nydelig
Men samtidig “litt mye” til tider..
<3 Vakre Ulrikke. Vet ikke om noen andre som skriver som du gjør.
<3
http://karolinekalvo.blogspot.com
Åh, så fint skrevet! Jeg vet du har vært igjennom mye, men for meg virker du utrolig sterk, og du er en inspirasjon når det gjelder å følge drømmene mine
Blir så glad av å lese at du har det bra no! Eg unner deg det virkelig Ulrikke, meir enn nokon andre! Stå på, du er så utrulig inspirerande!!
Håper du får eit fantastisk år med mange flotte minner!
Hei! Må bare kommentere på denne for det er så bra skrevet. Jeg kjenner meg så igjen i alt du skriver. Er selv 22 år, vokste opp i en liten bygd i Troms der jeg mistrivdes. Alle dagene gikk til å dag drømme og planlegge fremtiden. Heldigvis flyttet familien min til en litt mer sivilisert plass i nord, mens jeg reiste ut i verden. Å nå er jeg lykkelig eier av to internasjonale bachelorer. Stresser for tiden med å finne ut hva jeg vil videre og føler tiden bare løper i fra meg. Glemmer også jeg ‘bare’ er 22 år. Hehe, stå på Ulrikke og aldri gi opp drømmene dine! “Man må redde seg selv før man kan være god støtte for andre” er det beste jeg har hørt på lenge.
M
Kan du plis svar på dette, de friis una skoene du har på tilbud, jeg bestilte de i 38, fikk ordremail og alt, men penger ble ikke trekt så jeg no og ingen ordre på min konto, så prøvde igjen, da er skoene borte i 38, så bestilte 37 da det som regel går fint, men er skoene små i størrelsen? du viser bare fra en vinkel, er det glidlås på de?
Åh Ulrikke. Kjenner jeg får tårer i øyekroken av å lese det du har skrevet her. Det er som om jeg kunne ha skrevet det selv, men kanskje ikke akkurat nå.. Jeg har også opplevd mange vonde ting i livet og mye sorg, svik og skuffelser, men har kommet meg gjennom det ved å tenke slik som deg. Plutselig falt verden sammen igjen, og jeg føler jeg er tilbake der jeg var. I rommet der tomheten suger meg fast til veggene.. vanskelig å komme seg ut, men kanskje er det å kutte ut mennesker fra livet sitt et alternativ. Vanskelige valg er noen ganger nesten helt umulig å ta, men noen ganger det beste for en selv i lengden. Jeg må nok lære meg å tenke litt mer som deg “leve i nuet” og “sette pris på de små tingene” Jeg tenker for mye på fremtiden, bekymrer meg over morgendagen og ser ikke mye mening med ting lenger. Det er nok fortiden som henter meg igjen..vanskelig å gi slipp på den helt. For vonde opplevelser har samtidig hatt noe godt i seg de også. De har gjort meg til den jeg er, og hadde det ikke skjedd så hadde jeg heller ikke hatt noe å skrive om. Boken jeg gav ut i 09 er et bevis på det “la oss danse” ..
Det er vanskelig å beskrive en følelse når tomheten dukker opp, men skrev dette til meg selv her om dagen:
Det føles skummelt når noe plutselig griper tak i meg som en storm og bare feier meg over ende så jeg treffer bakken .En vind fra en orkan herjer rundt meg, løfter meg opp i luften så jeg svever et kort øyeblikk for så å bli liggende stille. Sånn plutselig før den trekker seg tilbake og jeg sitter igjen med ingenting annet enn meg selv. “Det er nå tomheten treffer inn” tenker jeg..
Når natten kommer kan jeg høre stormen langt borte. Den har gitt seg nå, men kan komme tilbake når som helst en annen dag. Jeg holdt pusten også den natten, i tilfelle det skulle være den siste gangen jeg fikk høre pusten fra det som gjorde meg levende..
“Så lenge det varte” tenkte jeg..
Liker veldig godt når du skriver slike innlegg. Det får meg til å tenke
Og jeg må bare si at jeg virkelig elsker stilen din, og hvordan du EIER den!
Utrolig fint innlegg!! Føler det litt på samme måte… Lykke til med fremtiden og fortsett med å være en så fantastisk blogger!:)
Jeg sluker hvert bidige ord du skriver.
Hi Ulrikke
I love your blog 
hugs from Poland <3
Jeg elsker måten du tenker, Ulrikke! Du inspirerer!
Ingen kommentarer på dette innlegget?!? Vi går alle på snørra en eller annen gang i løpet av livet, og folk vil alltid mene masse om både det ene og det andre. Mitt motto har alltid vært ” kryp frem til du er sterk nok til å gå”, man trenger ikke alltid å lande på beina, så lenge man kommer seg opp og frem etterhvert.
Ang ingen kommentarer: Det er ingen kommertarer registrert før ulrikke hr hatt tid å lese igjennom dem og godkjent alle sammen
(eller vet ikke om hun leser alle da, regner vel med det kanskje? Men hun må godkjenne dem) 
ahh, fint skrevet !!:)
Kjempe fint innlegg!
Håper selv at jeg og snart kan si at jeg er like “fornøyd” som det du beskriver. Tar en dag om gangen, mens jeg finner ut av ting …
Jeg kjenner meg igjen i mye du skriver. Blir selv 22 i år, og føler at jeg gjennomgår en slags “krise”. Har for tiden også realisert at tiden er ens beste venn
Du skriver bra, men du skriver i “koder” og jeg skjønner seriøst ingenting av det du prøver å si :p
du er bare helt fantastisk og nydelig. jeg beundrer deg kjempemasse.
Utrolig inspirerende og morsomt å lese det du skriver!
Likte innlegget ditt! Det er så sant at man er nødt til å kutte ut mennesker som ikke er bra for deg, som ikke gjør deg lykkelig. Og dette bildet av deg, Ulrikke… fantastisk!
RESPEKT! Det er ordet jeg sitter med nå… både for oss lesere og at du respekterte deg selv og din egen tid. For en stund siden skrev jeg en kommentar hvor jeg omtrent bønnfalte deg om å fortelle det jeg (og sikkert flere) leste mellom linjene. Ikke fordi jeg eller andre var nysgjerrig, men fordi denne kulturen trenger noen pionerer som viser et ansikt og tørr å snakke åpent om sin egen psykiske helse. Jeg ser nå at du ikke var klar da, men jeg er allikevel SÅ sykt glad for at du fortalte oss sannheten nå når du hadde fått ting litt på avstand. Det er ingen skam å “stoppe opp” litt, gå til psykolog (og heller ikke medisiner for de som trenger det). Vi er ikke gale bare fordi vi faller ned i en grop og trenger hjelp for å komme opp igjen. Det er rett og slett bare kjempeimponerende å gjøre noe med det, å komme opp igjen i en ny og bedre utgave. Jeg har utelukkende fått overveldende positive tilbakemeldinger fra vennegjengen min når jeg fortalte om hva jeg gikk igjennom. Og mang en gang har de sittet å pratet åpent med meg om hvor imponerende min holding til det hele er, at jeg gjør noe med det, og hva de selv/sine nære sliter med. Når man sliter med slike ting, så føler man seg så ensom. Men hvis man tørr å åpne seg opp, så er det overraskende mange som sliter med noe lignende. Bare der har man løsningen på ensomheten
YOU GO GIRL!
du skriver så fint!
For et flott og inspirerende innlegg
Du skriver veldig godt..Takk! Ønsker deg lykke til på den spennende reisen som heter livet. Så reflektert og uredd som du virker vil den nok ta deg på de herligste og utfordrende steder 
UTROLIG bra skrevet!
TAKK, Ulrikke. Dette innlegget gav meg et slags håp for fremtiden siden jeg nå er i en veldig mørk periode i livet mitt. Du fikk meg til å tenke på at alt blir bedre med tiden og at ting kan kun gå oppover herfra.
Du er en utrolig inspirerende blogger og jeg liker at du ikke er redd for å snakke ut om litt vanskelig ting.
Du er et flott forbilde for meg og alle andre.
Lots of love <3
du er så ubeskrivelig nydelig på det bildet, ulrikke! jeg føler faktisk at jeg kjenner meg igjen i det du skriver. jeg ser hele tiden etter ting som kan påvirke meg og gjøre meg til et bedre menneske. derfor jeg leser bøker, i guess.
aboslutt å anbefale, nydelig bok 
leser fortiden en japansk bok som heter after the quake av murukami!
Utrolig bra skrevet, Ulrikke! Inspirerende, morsomt og nesten litt trist på en gang! (:
Antidepressiva etter noen måneder med slike tanker? Rart at legen anbefalte det, de har jo ikke utdannelse i psykologi. “Pill-popping” om du kaller det skal du være veldig forsiktig med å uttale deg om. Det er nok av dem som skammer seg for at de må ta disse for å komme seg opp av sengen om morgenen, for å i det hele tatt kunne stå på beina. Da handler det om helt andre ting enn å bare “fikse på noen ting”. Tenk over hva du skriver…
Hei Ulrikke!
Du er en utrolig flink blogger, men vil bare anbefale deg å ikke skrive midtstilt. Det gjør det mye vansligere å lese.. Anbefaler deg å skrive venstrestilt, slik at det blir lettere å lese og mer oversiktlig
Ååå, du er så FLINK, Ulrikke! Jeg liker deg!
Så fint skrevet. Du virker som en utrolig flott og reflektert jente!
Syns det er utrolig at mange fortsatt kaller deg “moteblogger”, for du er så mye mer! Takk for så mange inspirerende ord, ikke at det er første gang! Du er utrolig talentfull, keep up the good work
Herregud, så fint skrevet!!!!
Så sykt bra skrevet! Jeg føler det akkurat sånn, men det er lite å gjøre med det når man går på us.. jeg har så utrolig lyst til å reise verden rundt og vise alle sammen hvem jeg er! Men i stede er jeg fanget på en gammel ungdomskole med en gjeng fjortiser i ett og et havt år til..
Har vært leser i et par år, men dette er første gang jeg kommenterer. Forsåvidt et fint og bra skrevet innlegg. Men du som er et så stort forbilde for så mange unge jenter, burde tenke litt over hvordan du formulerer deg om enkelte (kanskje spesielt såre) temaer. Som Elise sier, “pillpopping” er noe mange faktisk trenger for å i det hele tatt fungere i hverdagen, og som det er alt for mye skam rundt. Psykisk helse burde absolutt ikke være et tabu- eller skambelagt tema i 2012.
Folk blir rammet forskjellig, det er absolutt ikke i alle tilfeller det holder å “fikse nok kule ting inn i livet ditt”.. Det er ikke sikkert det var slik du mente det heller, men mange unge, usikre jenter kan nok ende opp med å tolke det slik. Folk som lider av psykiske problemer har ofte negative tanker om seg selv, som at det er deres egen feil, at de ikke er gode nok og så videre. Derfor syns jeg en liten del av innlegget ditt nok vil virke sårende på noen.
Når ingenting føles kult, eller du ikke føler du er verdt fine ting.. Da nytter det faktisk ikke at noen ber deg bare se litt lysere på livet eller wait it out. Noen ganger ligger faktisk (p)sykdommen i kroppen og hjernen din, ikke bare i psyken og viljen..
http://miserabelt.blogg.no/1327527961_nr_du_ikke_bestemmer_.html
Ulrikke<3 du er mitt største forbilde å jeg ser sånn opp til deg, å det du skriver nå går dypt og jeg skjønner ikke hvordan du har klart å kommet til der du er nå. Nå for tiden har jeg begynt å lure på hva jeg skal i livet og hvorfor jeg må gå på skolen å få en bra utdanning. Hva er vitsen? Men når jeg leser alt du gjør om dagen og hvor langt du har kommet, så blir jeg motivert til å komme meg videre og bli noe som interesserer meg og verden. Tusen takk for at du er deg og har bloggen din.
Godt innlegg Ulrikke:)
… -og du har nok rett i det med at “mange av svarene får du nok aldri”
..sånn er det for meg og jeg har rukket å bli voksen..:)
Å gå til ein psykolog eller coach for den del er ofte eit viktig ansvar man tar for psyken sinn, vi har fysisk og psykisk helse. Du har ikkje «tapt» om du lufter ut om ting, det er bare sundt for alle. I amerika er det inn å ha psykolog, bare her i i vesten det er tabu. Da er du «gal». Men eg synest det er ansvarlig, flott og befriande å snakke med noen utan å måtte sensurera, ikkje la alt boble på innsida. Man trenger ikkje ha det «super vanskelig» for å snakke.
Fantastisk skrevet! Håper du finner roen en plass og med noen du liker.. Du er jo ung og kan fortsatt trippe i mange år til før du trenger å roe ned
Bare husk å slappe av å tillate deg å trives med ting slik de er, så får du nok litt ro i sjelen.
Verden trenger sprettne jenter som deg som alltid har noe nytt å fortelle og vise frem. Stå på og vær den du er! Ønsker deg alt godt i livet <3