Har du god selvtillit? For lite, for mye kanskje? Sistnevnte ville aldri vist det selv (les: the situation). Selvfølelse er vår viten og opplevelse av hvem vi er. Selvfølelse handler om hvor godt vi kjenner oss selv, og hvordan vi forholder oss til det vi vet, i følge Psykolog Pål-Erik Gulliksrud. Jeg pleier ikke høre på psykologer, men det han sier så langt makes sense, sant? Altså, uten selvfølelse, hvordan være seg selv, og hvorfor leve, om man skal leve noen andres liv? Som mindre gikk jeg på akkord med meg selv, fordi å finne trygghet, var viktigere enn at jeg skulle leve som meg selv. Det førte til at jeg på en måte kastet bort 16 år av livet mitt, på å være en jente jeg ikke ville kjent igjen idag.
Hver eneste dag får jeg så mye fine kommentarer og mail fra dere at jeg enten ender opp med å skrattle, eller ved et par episoder, gråte en liten tåre. Det er ikke langt mellom kommentarer som «jeg ville gjort alt for å være deg Ulrikke» og «Du lever mitt drømmeliv». Alt dette er rart for meg å lese, først og fremst fordi livet mitt er fortsatt komplisert og innviklet uansett hvor mange drømmer jeg går etter, men også fordi jeg er ikke vant til å være hun jenten. Som barn handlet mye av hverdagen min å skjule hvem jeg var, og hvor jeg kom fra. Ting var ikke så kult, men det var et eller annet i meg som ville mer. Jeg trodde jeg hadde kontroll så lenge andre ikke viste om virkeligheten jeg levde i hjemme. Men det jeg aldri så var at jeg gjorde alt på falske premisser. Det glasshuset var ment å falle. Jeg lot jo aldri noen bli ordentlig kjent med meg. Det sier seg selv at innerst inne følte jeg meg ikke noe bra, eller særlig kul!
Jeg trodde jeg f.eks at om jeg kunne bli pen nok, kom noen en dag til å elske meg. Elske meg nok til å ofre noe for meg, elske meg nok til å bare være der, gi meg et hjem. Det er bra flaut av meg å skrive! Dumt, flaut, kleint og litt trist å tenke på nå i ettertid! Jeg var en utrolig dum fjortenåring. Etter jeg har blitt eldre, levd litt, og reist litt rundt i verden, har jeg møtt mennesker som har villet gitt meg det jeg som liten hadde tenkt på som drømmeliv. Gutter som har villet ta meg med til steder som Miami og LA på første date (haha ja de finnes!), eller han som stoppet halve Paristrafikken for å erklære meg som sitt livs kjærlighet før jeg engang hadde åpnet munnen.. Nå vet jeg jo at alt det er så tomt, så platt og forutsigbart! Men hadde jeg vært yngre og manglet selvtilliten jeg har utviklet idag, da tør jeg ikke tenke på hvem sitt liv jeg kunne endt opp med. Å gå the easy way er den største bjørnetjenesten du kan gjøre mot deg selv, etter min erfaring.
inspoveggen min når jeg var mindre

Du finner dessverre ikke selvtillit nederst i sminkevesken, i en handlepose, oppi drømmekjolen, eller i en gutts øyne. Jeg gjorde ikke det i alle fall. Men jeg synes det er kjedelig at på at jeg brukte så lang tid på å finne det ut!
Når jeg ble 16 kunne jeg flytte ut. Etter det ble verdiene mine veldig stokket om på! Fordi det var da det gikk opp for meg at jeg at jeg var kommet til det stedet i livet hvor jeg selv kunne ta valg for å påvirke utfallet av mitt eget liv. Når jeg innså det at alt var opp til meg selv resten av livet, det var da ting begynte å bli gøy! Det er klisje å si det, men selvtillit kommer ut av din egen selvfølelse, altså bare noe du kan finne inne i deg selv. Jeg kan fortsatt ha brøkdels øyeblikk der jeg føler folk kan se rett gjennom meg, men det rister jeg like fort av meg. Nå kan jeg fint løpe gjennom byen i klovnedrakt, ha ballongkrig på Mcern, gå sminkeløs, eller på kino i pysj og si drit i det til til mennesker som skulle finne på å le av meg. Jeg vet at mennesker som dømmer meg på grunn av disse tingene, er ikke mennesker jeg vil samle på uansett. Og jeg har funnet ut at sjansen er stor for om du åpner opp litt, vil du mest sannsynlig bli positivt overasket, og finne mennesker på din vei, som er akkurat som deg selv! Sånn som idag, jeg kan ikke tro alle de inspirerende menneskene jeg er så heldig at jeg kan kalle venner! Livet er for kort til å bli tatt seriøst, og det er aldri noen som vil dømme deg så hardt som deg selv uansett.
Vil være den sorte sauen, vil, vil ikke, vil, vil ikke…

Hvorfor skriver jeg alt det her? Jeg vil ikke at dere skal sløse tid, eller være redde for noe. Som de flinke Ylvis-brødrene Bård og Vegard sa i Dagens Næringsliv idag, 2011 var året de bare sa “fuck it”, og det ble magisk.
«Be yourself, everyone else is taken» er et av mine favoritt-ordtak. Jeg tror, om du går etter det du vil, om og om igjen, vil du finne deg selv på veien. Hvor galt kan det gå? Du kan tåle så mye mer enn du tror, til og med i de værste situasjoner vil instinktet i deg slå til. Fokuser på deg og dine, fremfor å fokusere negativt på andre, du har ikke gått i deres sko, dette gjelder spesiellt oss jenter. Dagens siste quote av en kompis, BFC: Don’t hate. De som har ting på stell, trenger ikke å hate. Så hvis du hater, så vet du at du ikke er kommet langt i den personlige utviklingen din.

Foto FRED JONNY™