Jeg har ingen anelse hva jeg vil med livet mitt i det store bildet. Ikke en ide engang. Det peker ikke noe sted, ingen dragning verken til venstre eller høyre. Jeg bare flyter. Og vennene mine velger veier, en etter en, alle like usikkre og rastløse. Det ble ikke som det skulle bli. Jeg ble 14, 17, 19, ja til og med 21 år, og det kom aldri noen åpenbaring for noen av oss. Jeg har utelukket dyrlege og designer, så langt er jeg kommet. Jeg vet altså at jeg ikke vil det samme som da jeg var 7 år altså. Gratulerer til meg.
Men i Dagbladet i dag leser jeg at jeg er visst blitt et eller annet likevel….
Jobben min er å drive butikk, teste makeup, shoppe, reise og nyte livet for så å skrive om det. Jeg er blitt blogger, og det høres i mine ører ut som verdens mest tullete (men morsomme) jobb. Hvordan skjedde dette?
Penger begynte plutselig rulle inn fra mine daglige outfit bilder, jeg ga gavekort til leserne mine og fikk månedslønner per innlegg for det, deeplink kontoen min kom opp i sin første hundre tusen kroner. Plutselig hadde jeg tiltalls sammarbeidspartnere, hundrevis av mail hver dag, invitasjoner til mer pressevisninger og butikkåpninger jeg kunne nådd over på en livsstid, reist verden rundt i bloggregi, en butikk, min første shoot i utlandet, tre hundre bilag å sortere per måned, et kontor, en jobb.
I det ene gjorde jeg det samme som alle andre gjør idag, jeg delte. Jeg levde i blogglivsstilen jeg var med på å skape i Norge for 5 år siden. Det var en helt random ting for meg å starte blogg. Når jeg satt og typet inn mitt første brukernavn hadde jeg ingen anelse om at jeg gjorde et karrierevalg. Klisjebarnet. Et brukernavn jeg har levd opp til.
Nå leser jeg et usmakelig langt intervju med meg selv i et av landets største magasiner. For å bare flyte gjør jeg det vist veldig bra. De har strøket alt jeg har sagt om arbeidsmoral, hvor viktig det er å stå på og fikse alt selv, å ville mer. Det de helt fint har greid å få med den lille kommentaren jeg nevnte til fotografen i farten om at jeg foretrekker å bli tatt bilde av fra venstre. Jævla diva jeg altså. Hvor urelevant kan de lage en artikkel tenker jeg, får noia og innser at jeg er blitt blogger. Og karrierevalg, de kommer ofte helt av seg selv, titalls ganger håper jeg på, jeg kan gjerne gjøre fem studier og femten forskjellige jobber, det er selve valgene som skremmer. Men for nå liker jeg være jente på internett. Elsker det faktisk.
Liker deg!
Du er tøff. Det er klart fra bloggen at du legger mye arbeid i det du gjør, og de fleste bør skjønne at man ikke kommer så langt som du har nådd ved å oppføre seg som en diva. Jeg vet av personlig erfaring at det ikke er noe behagelig å bli hengt ut i pressen, men ikke ta det så alvorlig, det er faktisk langt færre mennesker som dømmer deg på grunnlag av en artikkel enn du tror.
Dessuten er det faktum at en stor nasjonal avis føler et behov for å jekke deg ned noen hakk et godt bevis for at du har virkelig kommet deg til et punkt i karrieren hvor du er såpass kjent at du er interessant for den brede massen. Dagbladet henger ikke ut nobodys!
Så stå på videre, dette fikk meg bare til å like deg bedre. Og jeg er sikkert ikke den eneste.
Useful blog website, keep me personally through searching it, I am seriously interested to find out another recommendation of it.
Great information! I’ve been looking for something like this for a while now. Thanks!
de som e intelligent nok, skjønna jo at du e en person uten om bloggen, du skriv om d du vil skriv om, d du ikke vil del d dela du ikke, diva e vel d siste æ ville kalt dæ, men du har klart dæ sinnsykt godt me en blogg som sir vældi lite om dæ å vældi mye om ting du lika..
veit ikke om du skjønte, hadde en plan før æ skreiv, datt litt bort:p hehe, men æ ser vældi opp tel dæ:)